Middag

Min liste over middager jeg har spist siden jeg flyttet for meg selv:

• Fiskegrateng med potet
• Fiskeboller i hvit saus med potet
• Kylling og pitabrød
• Kylling og nudler
• Nudler og nudler
• Pølse med stappe
• Risengrynsgrøt
• Taco
• Tomatsuppe med egg
• Tomatsuppe med makaroni
• Tomatsuppe med makaroni og hvitløksbrød
• Indrefilet med soppstuing, hvitløksgratinerte poteter, bernaise, mais og hvitløksbrød (restaurant)
• Ostesmørbrød
• Pizza Big One
• Cheeseburger
• Pannekaker med flesk

I dag skal jeg lage lasagne. Avanserte greier.

Ellers trodde jeg jeg kom til å bli superduperfrisksomenfisk i løpet av helga, men nå har bihulene bestemt seg for å gi meg vondt i kjeven igjen, så hvem vet – kanskje det blir en tredje uke med sykdom. Jeg hoster heldigvis ganske lite nå da.

Først er best, gult er kult

I og med at jeg jobber hardt og brutalt (neida) i sommer får jeg særdeles liten tid til å se Le Tour de France. Resultatene går meg likevel ikke hus forbi: Thor Hushovd fortsatt i gult og Edvald Boasson Hagen med etappeseier i dag er helt fantastisk. Da jeg var liten og ikke hadde bekymringer og fikk mat av mamma og pappa (det får jeg fortsatt, men folk skjønner) brukte pappa og jeg å se på Touren hver sommer, fra evig konge Lance til dop, dop og bloddop og Hushovd som vinner av både prologen og sisteetappen i Paris. Derfor er det ganske trist å ikke kunne se spurtene og klatringen og høre Kaggestad komme med nyttig og unyttig info. Til trøst for meg selv har jeg på meg en gul, fin Nikon-t-skjorte til ære for Hushovd. Og hadde jeg vært på den flotte Macen min hadde jeg lagt ut et bilde av den. Kanskje jeg gjør det når jeg kommer hjem.

Forresten har jeg konkludert med at “blogg” er et resultat av dårlig engelskkunnskaper (og kunnskaper om samskriving (eller idioti)) – det het opprinnelig weblog, og det jeg gjør nå er egentlig å LOGGE, ikke BLOGGE.

Og så har jeg endelig lest “Jeg er havren”.

 

Glede

Global lykkeindeks

FN har en oversikt over hvor lykkelige innbyggerne i hvert land er. Og siden Norge er kåret til verdens beste land å bo i og man hele tiden får høre hvor grusomt det er i mange land, tenkte jeg at her knuser vi dem alle i å være lykkelig. Nei da:

Norge er bare puslegrønt i forhold til andre land! Og siden det ikke er så lett å se, kan jeg avsløre at verdens lykkeligste land er Vanuatu. Dernest kommer Colombia. Jøss og bevares. Og ja, jeg er klar over at det gir mer mening med en gang man gidder lese hvordan indeksen utformes – men da forsvinner sjokket over hvor langt nede Norge er.

Frokost

Siden jeg har blitt ufattelig lei av brødskiver og et glass juice til frokost, stakk jeg innom Kiwi (som forresten er überawesome og gir meg penger når jeg handler noe der og er superbillig) og kjøpte meg Havrefras. Så det spiser jeg nå.

Min brødskiveleihet resulterer også i at dagens lunsj på jobb er en million kanelsnurrer (noe som kan slå veldig feil, men som akkurat nå føles awesome). Og nå ble dette et innlegg om maten min i dag, men hey – hvorfor ikke?

Siste innspurt

Om knappe 12 timer er jeg nok en gang tilbake på skolebenken, for å starte mine siste to måneder på videregående skole. Det er rart. Det er nytt. Det er stressende som bare juling, og det er litt melankolsk. Siden nyttår har jeg allerede levert særemne, hatt flere prøveeksamener samt århundrets mattetentamen, og denne uka blir det både heldagsprøve i både bokmål og nynorsk. Jeg trodde ikke dette siste halvåret kom til å være så ekstremt stressende, men det har det vært, og jeg er sikker i min sak at det kommer til å bli verre. Derfor er det merkelig å tenke på at jeg kanskje egentlig, innerst inne, kunne tenkt meg å gå bare bittelitt lenger enn til juni. Det er jo allerede april! Hvor ble alle månedene av?

And now, to something completely different:

I dag har jeg brukt feriens siste dag på å brenne en ny CD til bilen. Den jeg brente på bursdagen min hadde bare noen få sanger (fordi jeg kriblet etter å sette meg inn i bilen og kjøre avgårde), og jeg har funnet flere supersanger jeg vil høre når jeg kjører. Men siden jeg har brukt Spotify så aktivt siden det kom, har jeg nesten ikke oppdatert iTunes – som allerede inneholder en 10-12 gigabyte med musikk – og mye av tiden ble brukt til å skaffe til veie sanger jeg virkelig trodde jeg hadde (Don McLean – American Pie burde da virkelig være et minimum i alle samlinger?). Erik Bye – Vår beste dag var en utrolig vanskelig sang å skaffe, og den ble derfor kjøpt på cdon.com, som hadde den til hele 8 (!) kroner. Hvorfor klager folk over at man må betale for sanger igjen?

Uansett, nå er CDen klar til morgendagens kjøretur inn til byen, og proppfull av min for nå yndlingsmusikk. Jeg gleder meg!

Yep, that’s my car.

Forresten er Lie To Me min nye favorittserie – og den bør som liker CSI, Criminal Minds, Numbers etc. se. Den er fantastisk!

Mitt liv i bilder

Per akkurat nå.

Proposjonene stemmer. The Good Wife er forresten en ganske digg serie! Og ja, kjemiboka har verdens teiteste navn.

Jeg er voksen

Og det er digg. Spesielt når det nå blir 18-årsgrense på Flax-lodd! Ta det fra en som har blitt nektet å kjøpe Ibux og nesespray – og som akkurat har blitt 18.

Lappen har jeg også fått (eller fått og fått – kjøpt og betalt og lagt mye innsats i)! Veldig fornøyd, veldig fornøyd. Men bensin er dyrt….

Språkrådet – en kilde til unyttig viten

Jeg liker Språkrådet. De har flotte nettsider med både korte og enkle oversikter og laaaaange og inngående artikler for de som har litt (en god del) tid til overs. Og ved å gå inn på Fakta om norsk språk -> Ordhistorie, finner man en av de laaaaange og inngående artiklene man må ha litt (en god del) tid til overs for å lese (som riktignok er fra en ENDA lengre og ENDA mer inngående bok, Våre arveord, som har 1142 sider – mer om den her). Noe jeg har. Og Språkrådet briljerer! Jeg har lært noe nytt! Og det er ikke bare nytt, det er MORSOMT. Hvis man synes ordhistorie er morsomt, da. Jeg siterer:

“Bjor

Leter vi etter bjor, finner vi ikke noe slikt oppslagsord. Men på side 1111–1120 står det en Ordliste overbehandlede ord som ikke er egne oppslagord. Der finner vi bjor, med en pil som henviser til oppslagsordet bever. Under det oppslagsordet får vi opplyst at beverer lånt fra middelnedertysk. Vi får også vite at det var den utstrakte handelen med beverskinn som førte til at det nedertyske ordet ble lånt inn i norsk, svensk og dansk, ogbever har derfor nesten helt fortrengt de hjemlige formene som svarer til norrønt bjórr, gammelsvensk biur. Ved siden av bever har nynorsk riktignok bjor, men det er lite brukt, og ellers er disse formene best bevart i stedsnavn som Bjorli i Norge og Bjursjön i Sverige. Det er bare tre gårder i Norge som heter Bjorvatn, og etternavnet Bjorvand (med fordansket sisteledd) stammer ganske sikkert fra én av dem.

Den høytyske formen er Biber, og derfra er det et kort lydlig sprang til engelsk beaver. Fjernere slektninger er russisk bobr (som boken dessverre ikke nevner), litauisk bebrusog bebras og latin fiber. Gammelindisk har babhrúh, som er et adjektiv og betyr ‘rødbrun’. Det hele går tilbake på en urspråklig form *bhe-bhr-u, som opprinnelig betyr ‘brun’, og det er beveren jo. Leser vi helt til slutt, henvises vi til et annet rødbrunt dyr som har den samme indoeuropeiske roten som bever, nemlig bjørn, som på tysk heter Bär og på engelsk bear. På én måte uventet, på en annen måte helt rimelig.”

Kilde: http://sprakrad.no/Politikk-Fakta/Fakta/Ordhistorie/

Jeg fryder meg! Hvem visste vel at Bjorli egentlig er Beverli? Og hvem kan unngå å glede seg over “på én måte uventet, på en annen måte helt rimelig” fra noen som har skrevet en bok om ord, og ikke bare ord, men ordhistorie?

Forøvrig har boken Våre arveord fått en leseranmeldelse fra Solfrid, som lyder som følger:

“Det er en meget vakker bok, den nye etymologiske ordboken som nå foreligger på norsk etter at det har vært temmelig stille fra etymologene i lange tider.
Det beklagelige med denne boken er at den er dyr og at ordtilfanget er ganske skrint: Alle ordene er ord med røtter langt tilbake i norrøn og germansk språkhistorie; men også flere rotnorske ord er utelatt.
Det fine med boken er at artiklene er langt grundigere og mere oppdatert enn de gamle etymologiske ordbøkene våre.”

En VAKKER bok. Det er noe FINT med den. Men den har ikke nok ORD! Fantastisk!

 

Give me my Romeo; and, when he shall die,
Take him and cut him out in little stars,
And he will make the face of heaven so fine
That all the world will be in love with night
And pay no worship to the garish sun.

Act II, scene II